Gipsy Rose

"Billedbrev 2009 - siste del"

Jeg hadde en enda verre kjøreopplevelse sommeren 2009, enn Vei nr 50!!! Den skal jeg fortelle om nå. (Vi er nå kommet til 22.05.2010)

20.08.2009

I dag kjørte jeg Rv 53 - den berømmelige "Tindevegen" fra Øvre Årdal til Turtagrø! Deretter Rv 55 over Sognefjellet til Lom i Bøverdalen. Det var en opplevelse jeg sent - eller la meg heller si - ALDRI vil glemme! Jeg var sikker på at min siste time var kommet! Klikk gjerne på linken over, og se bilder/informasjon derfra, selv om ingen av bildene viser til fulle den vanvittige og voldsomme naturen.

Her ser jeg ned til Øvre Årdal, hvor jeg nettopp skal til å kjøre ned.

Jeg har visst en forkjærlighet for "hårnålssvinger", tiltross for både høydeskrekk og "hårnålskrekk". Etter å ha kjørt Vei nr 50  på tur til Sverige, fant jeg ut at jeg på hjemveien skulle legge ruten om Årdal til Lom i Bøverdalen, via Turtagrø i Luster, for riktig å få med meg noen skikkelige "godbiter" av storslått natur! Hmmm.....

Jeg hadde nok en liten mistanke om at veien kunne være en av de "gamle og fæle" veiene, som var uhyggellig smale og bratte, og meningen var at jeg skulle stoppe og spørre på en bensinstasjon. Uheldigvis lå bensin-stasjonen i motsatt retning av der hvor GPS'en geleidet meg - OG PLUTSELIG HADDE JEG SVINGT INN PÅ VEIEN!!! JEG VAR DER, OG JEG KUNNE IKKE SNU!!! Jeg stirret skrekkslagen på den smale og stupbratte veien oppover, med utkjørsler i tilfelle man møtte en bil, og trodde jeg skulle besvime!

Å nei, halvgaula jeg for meg selv - kjære Gud, hjelp meg - hjelp meg!!! Tusen tanker raste rundt i hodet mitt, og jeg vurderte tilogmed å stoppe bilen, og påkalle bilberging, eller noen som kunne kjøre bilen for meg, men innså fort at det bare ville skape enda større problemer og fare for ulykker! Jeg kunne ALDRI forvente at noen skulle rygge - verken oppover eller nedover, så det var bare en ting å gjøre: Fortsette å kjøre som best jeg kunne!

Midtveis mellom to utkjørsler møtte jeg en bil, og jeg befant meg på ytterkanten, med stupet like nedenfor. Jeg var paralysert av redsel! Den andre bilen snek seg såvidt forbi, men jeg tror det måtte være kun millimetre imellom.

Utrolig nok klarte jeg de krappe svingene, men en gang klarte jeg det ikke. Da måtte jeg la bilen sige bakover, og så ta bakkestarten ved å løsne handbrekket litt etter litt. Jeg må bare innrømme at jeg skalv som et aspelauv! Tenk om jeg ikke klarte det, og seig utfor veien og stupet....... Det var virkelig grusomt! Men bakkestarten gikk fint, heldigvis........

Kvalmen bølget, og jeg satt i helspenn under hele kjøreturen, mens jeg smågaula og bad til høyere makter om hjelp. Tydeligvis fikk jeg det...... Men dette er den desidert verste kjøretur jeg noen gang har hatt! Jeg var så anspent, at jeg ikke våget å stoppe for å gå ut og ta bilder, og jeg hadde også pådratt meg en forferdelig hodepine. Trodde alt ville letne, når jeg kom oppå fjellet, og var over det verste, men verken turen eller hodepinen ville noen ende ta. Så fort jeg trodde at siste fjell var passert, dukket nye opp, med fæle hårnålsvinger oppetter bratte fjellsider.

Her sees Turtagrø (tror jeg). Hvis du ser godt på bildet, ser du at jeg har satt svart ring om noen hvite prikker øverst i fjellet. Det er bobiler på tur opp fjellet!!! Noen som synes det er rart at jeg trodde jeg skulle daue? Og denne strekningen er av de beste......

Selv om veien ble endel bedre etterhvert (de holdt på å utbedre den, og den var nylig asfaltert og gjort LITT bredere, men fremdeles med utkjørsler for passeringer), så klarte jeg ikke å slappe av og nyte naturen før jeg kom til Lom. Og det tok sin tid.

Jeg trodde at det kanskje bare var snakk om noen kilometer, men turen varte i flere timer, og strekningen var på hele 3,6 mil, bare fra Årdal til Turtagrø. Og veiens høyeste punkt var 1315 m.o.h. Rekord for meg. Fra Turtagrø til Lom i Bøverdalen husker jeg ikke hvor langt det var. Men turen føltes ENDELØS!

Så det var min siste "bragd" med bobilen i 2009. Nå er vi kommet til 2010, og jeg har lyst til å kjøre til Vestlandet og Haugesund med omland. Men jeg skal først undersøke hva slags veier jeg begir meg ut på, for denne delen av landet kan by på litt av hvert, det vet jeg!

Ikke la dere  skremme av min historie. Naturen var ubeskrivelig vakker og voldsom - en opplevelse av de sjeldne, for den som ikke bryr seg om høyder og bratte veier. GOD TUR!!!

02.07.2009

"Billedbrev"

Dette vakre "hjertet" av yndige små blomster fant jeg på "snaufjellet" (Vei nr 50).

Jeg glemte å fortelle at  høyeste punkt på vei nr 50, var 1305 m over havet. Det sier noe om dimensjonene, og at det måtte mange bratte hårnålsvinger og tunneler til, for å komme seg til topps. Ikke rart det veltet seg i den stakkars magen min!!! Fjorden langt der nede, så ut som en liten vannpytt, og fjellmassivene var mektige og imponerende.

Denne lille "fossen" fant jeg også der.....

Ellers har jeg kjørt langt idag - nesten 30 mil. Der hvor jeg overnattet (oppå snaufjellet), var jeg ca 5 mil fra Hol. Deretter kjørte jeg til Gol, Leira, Aurdal, Dokka og mot Lillehammer. Det ble ikke tatt flere bilder, fordi all vakker utsikt var skjult av skog. Granskog så langt øyet rakk. Der jeg kunne tatt bilder, var det gjerne ingen utkjørsel hvor jeg kunne stoppe.

Men det ble ett lite bilde, likevel - fra Biri.....

01.07.2009

"Billedbrev"

er kanskje en bedre tittel enn "Reisebrev".

Herfra startet vi dagen igår, en eller annen plass mellom Sandane og Byrkjelo. Ikke så greit å holde styr på hvor alle bildene er tatt, men jeg tror det blir sånn noenlunde riktig. Bildet under er fra et sted mellom Skei og Fjærland.

Etter at GPS'en hadde ledet meg på ville veier - jeg skulle egentlig fra Lærdal via Borlaug, og videre til Fagernes, men endte opp med noe langt annet! Nå kan jeg ihvertfall skryte av at jeg har kjørt VERDENS LENGSTE TUNNEL - LÆRDALSTUNNELEN! At den var lang, skal jeg skrive under på - den var nesten 2,5 MIL! Jeg trodde aldri den noensinne ville ta slutt! Men ut kom jeg, og bega meg trøstig ut på vei nr 50, etter nøye å ha studert kartet, og notert hvor jeg ville komme ut. Jeg skulle til Hol, og deretter til Gol osv.

Her (bildet under) har jeg startet på den, og veien var så smal, at det ikke var plass for mer enn en bil, og langt mindre buss og bobil! Med passelige mellomrom var der utkjørsler hvor man kunne passere, men veien var også så svingete, at en måtte sende en bønn opp til han der oppe, at man ikke møtte en buss - eller bil, for den saks skyld - bak svingen. I tillegg var det mektige, steile fjellsider som gikk rakt oppover. Og rasfare. Jeg ble litt engstelig, etter hvert, selv om jeg ikke er særlig "fisen" av meg.

Men naturen var ubeskrivelig vakker....

Nå går det rakt oppover! Jeg begynner å bli alvorlig redd, for jeg har høydeskrekk. Men utsikten er formidabel, og jeg våger meg ut for å fotografere.

Men når jeg ser utfor stupet, og videre opp den smale, bratte veien som jeg skal kjøre oppover, og som synes å gå rett til himmels, så kjenner jeg det velter seg i magen! Jeg har en gang for lenge siden kjørt opp Trollstigen - i en liten Ford Fiesta, og jeg svor på - ALDRI MER! Denne veien er ikke riktig så fæl, men nu kommer jeg med en 6 m lang bobil..... Hjælp! Jeg går ikke ut og fotograferer mer.......

Forøvrig har jeg mer enn nok med å komme meg igjennom alle tunnelene, og for hver gang jeg kommer ut av en, så er jeg kommet et hakk høyere opp, og utsikten ennå mer "djevelsk" enn forrige gang. Jeg tenker med meg selv, at nå må jeg vel snart være kommet opp, men nei - den ene tunnelen etter den andre dukker opp, og høyere og høyere stiger jeg. Tunnelene er av ymse "kvalitet", med svinger, dårlig lys - og en av dem har ikke noe lys i det hele tatt! Da kjente jeg "klaus'en" hugge tak i meg! Var glad da jeg kom ut på andre siden.

Omsider var siste tunnel unnagjort, men foran meg fikk jeg se en veien sno seg som en slange, høyt til fjells..... Så det var bare å kjøre på, men omsider "landa" jeg her - på snaufjellet - med snø rundt omkring. Speilblankt vann og brusende fosser.

Endelig ble det mat å få for to tålmodige sjeler.....

Sogn og Fjordane kan by på en vanvittig vill og vakker natur, og i ettertid er jeg glad for at jeg fikk oppleve Vei nr 50, men jeg vil ikke anbefale den til folk med høydeskrekk og dårlige nerver! Til andre som ønsker seg en intens og herlig naturopplevelse, vil jeg bare si:

Velkommen etter!!

30.06.2009 (Egentlig 29.06.)

"Reisebrev"

Fra Ertsgaard Camping

Jeg har tatt så mange fine bilder på denne turen, at jeg må lage et såkalt "reisebrev", for å få vist noe av vår flotte og storslagne natur.

Etter utstillingen i Stjørdal, bestemte jeg meg for å se mer av Norge, enn det E6 kunne vise meg. Jeg tok derfor av ved Oppdal, og kjørte mot Sunndalsøra. Bildet er tatt like før jeg kom frem.

Videre mot Åndalsnes, og så mot fergen til Stranda. Naturen var til å miste pusten av. Været har jo også vært på sitt aller beste, selv om det har vært i varmeste laget for meg. Men jeg klager ikke.

Her fra en fin utkjørsel.

Herfra kjørte jeg til Nordfjordeid. Dette bildet er tatt mellom Stranda og Hellesylt. Det bar opp på fjell, og ned av fjell, og gjennom "ørten" tunneler. Å ha tunnelskrekk nytter ikke, hvis du vil kjøre rundt i vårt land. 

Fra utkjørsel etter Nordfjordeid. (Tror jeg).

Fra samme sted.

Å, så godt med en pust i bakken......

Vi sier takk for oss for idag.

28.06.2009

Vi har vært på NKK's utstilling i Stjørdal/Trondheim.

Det ble blåsløyfe!

Ikke så mye å rope hurra for, men vi tar det vi får. At hun gjorde det  så bra forrige helg, veier opp for dette. Hun hadde ikke pels på rompa og skjørtene nå heller, og der var totalt 15 tisper, inkl champion'er og veteraner. Derav 8 i samme klasse som Lolita,. (1 møtte ikke opp, såvidt jeg fikk med meg). Det var så varmt, at jeg holdt på å dø! Lolita fikk kjempefin kritikk, spesielt for sitt gode gemytt. Hun logret fælt for dommeren, så han ble nok "nødt" til å skrive: Wonderful temperament!

Jeg har heldigvis et avslappet forhold til utstilling. Med dette menes selvsagt: "Tap og vinn, med samme sinn". Det betyr ikke at jeg er likeglad med hva jeg stiller!!! Jeg synes utstilling er moro, og viktig for mitt oppdrett, og er kjempeglad om Lolita (eller mine andre hunder) får gode resultater.

Nå har vi tatt av fra allfarvei (E6), for å få se litt mer av vårt vakre land. Jeg har kjørt litt rundt omkring i landet før -  for lenge siden - men aldri her, så det skal bli spennende å se hva som dukker opp bak neste sving. Hundene sover, og jeg er "på nett".......

24.06.2009

Lolita har funnet seg en liten sommervenn.

En søt liten jente som vi traff på en utkjørsel. Disse to fant hverandre med en gang. Vi hilser så mye til henne og familien!

23.06.2009

Jeg har hilst på Solbjørg,

og Bonnie har hilst på sin bittelille halvsøster, Coco!

På min vei, kom jeg til Mosjøen, og der fikk vi hilse på Solbjørg, og knøttlille, yndige Coco, som faktisk er Bonnie's halvsøster. Begge har Kallebo's Mexican Mini-Eros til far. Hun var akkurat så nydelig som hun så ut til, på bildene og videoen på Solbjørgs hjemmeside.

Det var også en opplevelse å få treffe Solbjørg, som jeg har mailet med i over 1 1/2 år. En flott person, med en enorm utstråling! Men også en dame med ben i nesen - og vett i hodet. Det skjønner man fort, når man besøker hjemmesiden hennes. Jeg er veldig takknemlig for dette vennskapet!

Ellers har jeg hatt en kjempefin tur, så langt. Nydelig vær, og nydelig natur. Bilen går som ei kula, og alt funker som det skal. Jeg koser meg glugg ihjel......... Tar masse bilder, og noen ganger får man noen skikkelig rare motiver. Som dette, tatt i Sulitjelma:

En fin utkjørsel....

Lolita.....

Et herlig liv! Imorgen ruller vi videre.....

20.06.2009

Endelig ble det tid for litt oppdatering.

Forrige helg var vi som sagt på Villmarksmessa i Bardu.

Denne helgen har vi vært på utstilling i Bodø.

Jeg hadde egentlig tenkt å droppe hele utstillingen, pga at Lolita var så avpelset etter valpingen, men så tenkte jeg: Skitt au, vi drar - det er ihvertfall  god trening. Og slik ble det. Og tenk - hun fikk sitt 3. Cert + BIM - og jeg trodde nesten ikke det var sant! Så takk for at  jeg ikke ombestemte meg..... Oppdatering kommer på utstillingssiden senere.

14.06.2009

Fra Villmarksmessa i Bardu, hvor jeg solgte "småstein", dvs, det var fin naturstein - bare se på bildet.

Ungene koste seg stort, både med å rote i stein-kurvene, og å klappe på Lolita, som i sin tur nøt oppmerksomheten i fulle drag. I 8 timer satt hun der, uten å bli lei av all "viraken". Det er bra godt gjort, men så er hun noe for seg selv, også.  

01.06.2009

Hei, idag er Bonnie 1 år og 5 mndr,

M.a.o. nesten 1 1/2 år

Et bilde av mamma Lolita.

27.05.2009

01.05.2009

Jeg har fått ny bobil!

Lørdag, 25. april flyttet jeg inn i nybilen. Det var en god opplevelse å kunne legge seg, uten å hanke ned den forbaska hønsestigen først. Og der var også endel forbedringer i forhold til min "gamle" bil - det skulle bare mangle. Så da jeg kjørte hjemover den 28. april, var jeg kjempefornøyd! Og jeg gleder meg til å dra på tur så fort som mulig.......

Her er noen bilder:

Den etterlengta dobbeltsenga UTEN "hønsestige".

Salongen

Kjøkkendelen

Bad/WC, som det ikke vises så mye av.

Vi ønsker alle en fin helg!