Gipsy Rose

Lolita's historie

Min historie om hvordan jeg havnet i Norge:

Det første bildet av meg

Min matmor forteller: 

Jeg tror det var i august -05 at jeg begynte å søke etter en chihuahua tispevalp. At det var vanskelig å få tak i en valp, hadde jeg hørt, men at det skulle være så ille, kunne jeg vel neppe drømt om.

Etter å ha kontaktet diverse oppdrettere i Norge - og delvis Sverige og Danmark også, bestemte jeg meg for å kjøpe PC, slik at jeg lettere kunne lete i en større marked. Den 2. mars -06 var PC'en på plass. Så var det å lære seg å bruke den.....

Det var fremdeles ikke noen lett oppgave å få tak i en tispevalp, som var det jeg skulle ha. Det var en uendelig rekkke av håp og skuffelser....

Til slutt var jeg ganske frustrert. Da hadde jeg rukket å bli jukset bort opptil flere ganger. Til og med bestilt en tur med danskebåten - som jeg valgte å ta - selv om grunnlaget for at jeg skulle ha reist, var borte: Nemlig å hente en valp....

Men jeg skulle jo få en valp derfra en måneds tid etter, så jeg syntes at det var greitå få vite hvordan jeg skulle reise...

JEG BLE BORTJUKSET DENNE GANGEN OGSÅ!!

Den 4. mai 2006 ble det omsider klaff! Ved et rent tilfelle kom jeg over den belgiske kennelen Chihuahua's Van't Land van Aalst. Etter alle de skuffelsene som jeg hadde opplevd, var jeg veldig skeptisk og negativ, og sikker på at dette bare var en ny stor skuffelse. men alt gikk bra!

Jeg fikk valget mellom 2 valper, og havnet dermed i et nytt dilemma! Hvilken valp skulle jeg ta??? Begge var nydelige... Jeg led - bokstavelig talt - valgets kvaler! Skulle jeg ta den første som hun hadde budt meg, eller den andre, som var hvit og lysebrun, med fine tegninger i ansiktet? Det ble den siste, og det har jeg aldri angret på senere! Hun er - for meg - den skjønneste valp i verden. Og den snilleste...

Nå ble alt ordnet i rekordfart! Mattilsynet ble kontaktet. Billetter ble bestilt, og så var det selvfølgelig i disse tider med vekterstreik, så for å være sikker på å komme meg avgårde, så booket jeg to billetter. En fra Evenes, og en Flex fra Bardufoss, som jeg kunne få refundert, hvis jeg ikke fikk bruk for den. (Det fikk jeg heldigvis ikke). Den 22. mai -06 reiste jeg til Brussel, for  å hente det vesle nurket, og om kvelden den 23. mai var vi hjemme.

Turen gikk fint. Irene (oppdretteren) hentet meg på flyplassen, og jeg fikk overnatte der til neste dag. Hun var forøvrig utrolig snill og hyggelig.

Mitt første møte med Lolita, som jeg valgte å kalle valpen, var ganske følesesladet. Hun var så liten og skjønn, og så redd, så redd....Da hun ble midlertidig plassert sammen med noen yngre hannvalper, ble hun fullstendig overkjørt av disse "smådjevlene". De klorte og kravlet over henne, og hun stod der bare med bøyd hode og lot det skje.... Tok ikke til gjenmæle i det hele tatt. Jeg hadde så vondt av henne, at jeg nesten var på gråten.

Så jeg trodde egentlig at hun ville bli en litt engstelig valp. Men der tok jeg feil! Hun ble tvert imot så trygg og tillitsfull, at det nesten ble for mye. Når hun ikke engang frykter en stor hest, men gjerne vil bort og hilse på den, da forteller det litt om henne...

Neste morgen var det (nok en gang) grytidlig opp, og avgårde med flyet. På begge flyturene fikk jeg lov til å holde det vesle "krypet", og  det er jeg veldig takknemlig for! Hun lå i halskroken min, og der følte hun seg sikkert trygg. Både flyvertinner og pursere kom bort og kikket på henne, og syntes hun var skjønn og nusselig! (Unnskyld meg, men jeg må skryte litt.)

Så slik var historien om Lolita som havnet hos meg i Norge. Og etter en tid skjønte jeg hvorfor jeg måtte vente så lenge, og hvorfor jeg måtte oppleve alle skuffelsene som jeg gjorde: 

DET VAR LOLITA JEG VENTET PÅ! 

Hun var ment for meg, det er jeg overbevist om!