Gipsy Rose

Rase: Chihuahua LC.                           Kjønn: Tispe

Som valp, da jeg hentet henne hjem, virket hun veldig redd og underdanig, men ikke før var hun kommet på norsk jord og i norsk hus , før hun kastet seg rundt, tisset på teppet, og løp som den rene tornado rundt om i leiligheten. Hun virket ikke mye engstelig da, nei.......... 

Hun har utviklet seg til en utrolig trygg og tillitsfull hund, og hennes gemytt er helt UNIKT! Jeg trodde i utgangspunktet at hun ville bli et engstelig og forsagt lite vesen, men hun ble det stikk motsatte. Hun er det yndigste, kjærligste og mest tillitsfulle lille vesen noen kan tenke seg! En personlighet som er så elskelig og fin, at hun innynder seg hos de fleste.

Og hun elsker både folk og fe! Hun går gjerne bort til både esel, sau, hest og kalv, om ingen stopper henne. Ikke engang katter skremmer henne. Hun går glatt bort og snuser dem på dem - ja, like opp i fjeset!

Så snart hun ser folk, begynner hele bakparten hennes å vifte, og hun tror at all oppmerksomhet dreier seg om henne. Treffer vi folk på gaten, ser hun forventningsfullt på dem, og vifter ivrig med svansen, i håp om at de skal se henne.

I utstillingsringen har jeg aldri sett henne med halen nede. Alltid like pigg og glad, og takknemlig logrende for alle som måtte ofre henne oppmerksomhet. På bordet er det derimot ikke særlig ønskelig, når hun blir så glad i dommeren, at hun siger ned bak, og vifter med hele seg.

Hun elsker å gå tur, og å ligge i fanget. Og - snadder er snadder, og det motstår hun ikke. Hun kan strekke seg langt for å få en godbit.

Hun er rolig og lett å ha med å gjøre. Og hun bjeffer aldri! Akkurat det er jeg kjempeglad for. Derimot har hun et målføre som jeg aldri har hørt på noen hund før: Hun kvitrer som en fugl - det er mest som å høre på en kylling. Og hun har mange "talemåter", alt etter hva hun vil formidle.