Dagbok 2010
Link til
Dagbok 2009
28.07.20010
Vi har besøkt Aico på Ørnes

Vi avsluttet turen vår med et besøk hos Aico og matmor på Ørnes. Det var kjempehyggelig! Aico var blitt 9 mndr og en riktig fin liten chigutt. Og han var tydelig høyt elsket..... Ingenting er bedre enn det!
Han hadde tilogmed fått seg hjelm, så nå er han klar for motorsykkelturer....

Han var bitte liten - bare 1600 gram - omtrent som Mini og Lou-Lou, men utrolig tillitsfull og sosial. Og så snill....
Her spiser han og katten av samme fat.

Så det var avslutningen på vår lange bobiltur iår. Men vi håper på flere småturer, når valpene blir noen uker.... Foreløpig venter vi i spenning!
19.07.2010
Litt om hvor vi befinner oss i verden, og hva som har skjedd:

Det er kjekt å ha en bobil, som fører en hvor i verden (nesten!!!) en ønsker å dra. Ihvertfall innen rimelighetens grenser. Og denne fungerer - ikke slik som den forrige, at jeg bare hadde problemer og alskens elendighet. At den er 76 cm lengre, merker jeg ikke på annen måte, enn at jeg har MYE bedre plass! Jeg var litt redd med det samme jeg begynte å kjøre den, men det kunne jeg spart meg. Det er ingen forskjell!
Hardangervidda - uendelige vidder!

Vi har vært helt i Haugesund - eller rettere sagt - like utenfor. Aksdal, het det der. Vi har kjørt over Hardangervidda, Dovrefjell og Vadresflya. Ja, vi var tilogmed i Røldal, og kjørte de beryktede "Røldalsbrekkene" i stupmørke og tåke (kanskje like bra), fordi GPS'en ledet meg på feil vei. Vei nr 13 - jo takk, intet mindre kunne duge!!! Heldigvis gikk denne veien flatt, mens fjorårets gikk rakt til himmels!
Forøvrig het det vei nr 13, også den veien jeg måtte kjøre for å komme til Haugesund. Den startet ved Brimnes fergeleie (over til Bruravik), og gikk via Kinsarvik, Lofthus til Odda i Hardanger. Og dette var en vei av den typen jeg fryktet, etter fjorårets ilddåp! Smale veier, hvor passering av andre biler måtte skje på dertil egnede utkjørsler. Ellers var veien for smal til slikt.
Dessverre tok ikke alle hensyn til dette. Vi var to bobiler som møttes, og jeg var ytterst - selvfølgelig! Med veier uten kanter, og med oppsmuldrete vegskuldre, så man kunne risikere å rause utenfor. Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke stoppet på utkjørselen, slik han burde..... Men hokkesom - forbi hverandre måtte vi.
En mann i en personbil kom ut, for å dirigere meg, slik at jeg ikke skulle kjøre for langt ut...... Fy flate, så redd jeg var!!
Det sier seg selv, at denne strekningen, som var på over 4 mil, ble et mareritt. Denne veien var slik den opprinnelig hadde vært - smal og svingete, og foran hver sving ventet jeg i skrekk på å møte andre biler, slik at jeg skulle bli nødt til å rygge. (Jeg ble nødt til å rygge en gang, men det var i starten, der veien var blitt utbedret, så det gikk bra).
Heldigvis er det veiarbeid på gang der, slik at jeg (evt) neste gang kan kjøre uten at temperaturen stiger, slik at topplokket koker!!!
Må også tilføye at veien fra Odda og videre var kjempefin.
Hardangervida

Men Hardanger fikk jeg ikke sett i sol og godvær, denne gangen. Uværet startet som om det var kastet på oss! Det stormet, og regnet AUSET ned! Jeg har ikke opplevd slikt regn, siden jeg var i tropene, i min tid til sjøs. De stakkars bærselgerne (moreller) måtte bare pakke sammen i hui og hast, før stormen tok både dem og bæra.
I Haugesund var det samme grufulle uværet! Men jeg fikk besøkt dem jeg skulle, og det var veldig hyggelig! 
Men - pga opplevelsen til Haugesund, startet jeg tilbaketuren kl 2400 om natta, for å unngå trafikk, og det var et klokt trekk. Riktignok ledet GPS'en meg på ville veier, og det var slik jeg havnet i Røldalsbrekkene, som var min store skrekk, men heldigvis var denne veien utbedret, slik at hårnålsvingen ikke virket så avskrekkende. I tillegg var det stupmørkt, troperegn og tåke, så jeg slapp å være redd, for jeg så ingenting - knapt veien. Jeg mistet en hel time, pga denne feilkjøringen.
Klokka var 0600, da jeg fant meg en rasteplass for natta, eller rettere sagt - for dagen.
Bl. a. kjørte jeg Måbødalen
Nå kan man kjøre Måbødalen gjennom tunnel, men før gikk veien på utsiden av tunnelen, med stupet like utenfor! Herrejemini.... Jeg så gammelveien selv - smal, og jævlig!
En fin rasteplass

Valdresflya med utsikt mot Jotunvegen
En pust i bakken er godt for en som venter beibiser....
Stort sett har vi hatt godt vær på hele turen, med litt unntak..... I går "reira" vi oss på en koselig campingplass, og her skal vi stå til imorgen. Jeg har fått vaska bobilen, for den så ikke ut. Ellers gjør vi minst mulig. Imorgen passerer vi Trondheim, og om ikke lenge er vi hjemme igjen.
I nærheten av Fagernes
Lolita slapper av mens vi venter på småttinger.....
08.07.2010Isak Gaustad Eftf., Titran
Her, bak dette store og staselige (tidligere) handelsstedet, kamperer jeg - bokstavelig talt - i blomstereng! Som jeg har beskrevet tidligere, så er dette et nydelig sted, med en imponerende flora. De har nettopp åpnet kafé der, hvor de selger kaffe og herlige, nystekte vafler, med jordbær og rømme, i tillegg til is m.m. De har også en leilighet til leie, om noen måtte ønske det. Her er rent og pent, og vertsskapet er hyggelige og hjelpsomme, så jeg kan trygt anbefale et besøk her.
En koselig uteplass

Der hvor jeg står med bobilen, er det plass til flere, og man får tilgang til både strøm, vannfylling, toaletter, dusj, vaskemaskin og tørketrommel. Stedet er en PERLE!
Lolita i blomstereng 
Titran er et utrolig vakkert sted, og med en fargesprakende flora som nesten kan ta pusten fra en! Jeg for min del har aldri sett på maken! Jeg trodde først at alt var plantet, men det var det ikke. Det var viltvoksende. Se på bildet under: Noe så nydelig!
Mini i blomstereng

Var ute og gikk tur i nabolaget med hundene, og må bare si at stedet er helt unikt. Vakre gamle, hvitmalte bygninger, som vitner om fordums storhet. Og alle de flotte hagene, i tillegg til naturens egen. Her kunne jeg nok vært fristet til å bo, men så har du vinteren..... Her er sikkert både værhardt og stormfullt. Får vel bare pelle meg hjem til gode gamle Grytlandet, med sin evinnelige nordavind og sno. Lou-Lou i blomstereng....
Her har Mini sjarmert en feriegjest....

Hun var en helt fremmed, men han la seg godt inntil henne, og øynene seig igjen av velvære, og han sovnet, rett og slett. Jeg tror han må være "verdens mest kosete hund" - eller ihvertfall en av dem!
06.07.2010Mye har hendt.
Vi har vært på utstilling i Trondheim....

....hvor både Lolita og Mini deltok. Begge gjorde det bra, og særlig Lolita fikk god premiering. Det ble CK og enda en pokal. Tiltross for at hun var drektig, så gikk hun fint, med halen i været, og logret vilt til dommeren! Så fikk hun da også veldig fin kritikk.
Der var samlet en masse chihuahua'er - 42 korthår og 46 langhår (påmeldt). Og jeg må si at det var helt utrolig hvor mange nydelige chihuahuaer som var der! Disse hundene er bare skjønne!!! Ble forresten overrasket over hvor mange hanner som stilte.Jeg var lenge i tvil om jeg ville komme meg avgårde, pga bytte av bobil, og ellers om jeg skulle våge å kjøre dit. Jeg hadde jo aldri vært der før, og var redd for å vase meg inn i selve Trondheim, eller rote meg bort på annen måte. Men alt gikk bra. GPS'en var ok denne gangen. Men jeg måtte jo lese litt skilter også.....
Hadde en fin tur, og med en bil som funket. Det eneste som streiket, var mitt nymonterte ryggekamera. Dessverre.... Og jeg som tenkte meg til Haugesund. Nå vet jeg ikke om jeg tør.....
Lou-Lou manglet en dag for å kunne delta.

Vi ankom ved 1500-tida på ettermiddagen lørdag, og måtte tidlig opp neste dag. Mini skulle først i ringen - klokka 0900, men jeg ble vekket ved halv seks/sekstida av "naboens" hundeglam. Vel, det er slikt man må regne med. Jeg skulle opp i syvtida, likevel.....
Lolita skulle sist i ringen, så det ble mange timer å sitte i solsteiken. Klok av skade etter forrige års utstilling i Stjørdal, hvor jeg holdt på å krepere av varme, hadde jeg tatt med meg paraply, og den fikk jeg bruk for. Ikke at det regnet, men milde himmel, hvor varmt det ble utpå dagen!!!
Etter utstillingen benyttet jeg sjansen til å få både Mini og Lolita øyelyst, og begge fikk resultat: Fri. (Lolita ble første gang øyelyst i 2007). Det var ikke så mye som den minste anmerkning til attesten, og godt var det. Så er alt i orden før evt. valper kommer.......
Deretter fant jeg ut at jeg skulle kjøre til Hitra og Frøya, så her er jeg - på Titran - ytterst i havgapet. Og det er et nydelig sted. Jeg har fått strømplass ved et gammelt, ærverdig handelssted, Isak Gaustad Eftf., med havet og skjærgården like utenfor. Været har vært nydelig i dag, og jeg håper det fortsetter. Lolita i blomstereng, her hvor vi står med bobilen.
Godt å slappe av etter kjøreturen...
Nå var det godt å være både hund og menneske.....
Ha en fin sommer!!! 
23.06.2010 - St. HansaftenHurra! Vi har fått ny bobil!


Og den heinta æ idag. Heilt splitter pine ny! Førrhåpentlig skal æ slæppe å plages meir på ei stund. Det siste "peiket" gammelbilen gjorde imot mæ, var å låse mæ ute midt på natta! Ei djevelsk vindrossa kom susandes ned ifrå fjellan, smelte døra igjen - OG I LÅS! Man skulle ikkje tru at det gikk an - men det gjorde det såmenn! Og ikkje nok med det, men det va midt på natta også. Bitandes kaldt, og æ hadde bære kortarma bluse og ei tynn skjorta. Og to korthåra chihuahua i arman.
Detta skjedde i halv to-tida om natta, Vi stod ute i ca 40 - 50 min, førr en bilist forbarma sæ over oss, og lot oss få låne telefon, og sitte inne i bilen. Ellers e æ sekker på at småttingan hadde daua, så kaldt var det. Bare 7-8 grader, og tykjevind! Sjølv stod æ han av, dvs æ blei ikkje sjuk. Ukrutt førrgår vel ikkje så lett.....
Bergingsbil kom omsider (han måtte veinte pga veiarbeid), men kl 0500 om morran, kuinne vi gå inn i bilen og varmen. Deinn natta kledde æ sokka på mæ, då æ la mæ, og det trur æ må være første gong i mett liv at det skjer!
Men du verden kor godt det va å komme inn i varmen igjen, sjølv om det blei en kostbar "fornøyelse".......

12.06.2010 Vi har omsider vært ute på kjøretur, og bl. a. har vi vært i Lofoten. Vi har hilst på Luna i Stamsund, og Lito i Sørvågen, og det var utrolig hyggelig! Begge to hadde det kjempefint - ingen tvil om det!
Den første vi besøkte var Luna, her i sin vakre vikingedrakt. sammen med Josefine, datterene i huset:

Luna
var litt skeptisk til Mini, for han var utrolig pågående (det skulle
man aldri trodd om den karen!), men tødde opp etter en stund sammen med
Lolita og Lou-Lou. Hun var et yndig lite vesen! Hun og Lou-Lou var
omtrent på samme størrelse, og like gamle, også.
Hennes matmor jobber på Vikingemuséet i Borg i Lofoten, og hun hadde laget en nydelig middelalderdrakt/kappe til henne, og denne var laget i ekte "vikinge-stil", både mht stoff og utførelse: M.a.o. - akkurat slik vikingene laget sine klær. Dette syntes jeg var litt artig!
Den var et skikkelig PRAKTPLAGG, laget av ull, veldig tykk og vindtett, og med bl. a. skinnknapper! Et unikt plagg - varmt og godt.
Kanskje - for den som har råd til en slik "dyrgrip" (vikingespråk for "kostbarhet"), vil det KANSKJE være mulig å bestille en slik en? Jeg vet ikke. Dette er bare min tanke....... Hun sa det var fælt mye arbeid, så det er ikke sikkert at hun er interessert i å lage noen.
Luna har fått et godt hjem, hos folk som er glade i henne, og vissheten om dette gjør meg godt! Der var også en masse andre dyr på gården, både hester, katter, hunder og kaniner. Etter å ha hilst på Luna, kjørte vi videre mot Sørvågen, for å hilse på Lito.
Vi overnattet på en fin rasteplass underveis. Neste dag kom vi fram, og traff Lito.
Og her er han!

Uheldigvis er bildet ganske uklart, men man ser hvor spenstig og flott holdningen er. Ingen har bedt ham om å stå stille, og egentlig var han heller ikke mye i ro. Men - han har det nok i blodet. Han er sin mors sønn!!! Han var så lik Lolita, at det var lett å ta feil av dem. Han var bare litt lysere. Masse flott pels.....
Og - han skulle vært på utstilling! Hadde han vært trenet for det, så skulle jeg selv både stillet ham, og tatt utgiftene! Han er så utrolig fin, og har et gemytt, som er helt unikt, akkurat som mamma Lolita!
Men også her, gjorde Mini seg gjeldende. Han er "konge på haugen", uansett hvor han kommer! Med tanke på hvor underdanig han var fra han var liten, så har han utviklet en masse selvtilit, og er ikke til å kjenne igjen! Det er nesten så det er for mye av det gode.......
Mini og Lito

Lito til høyre, Lolita til venstre

Også Lou-Lou har kommet seg, mht sosialisering. Vi har jo nærmest sittet værfast her ute på øya, gjennom hele vinteren, men så fort vi kom oss "på hjul" med bobilen, så har tingene gått seg til. Både hun og Mini lå i fanget til Irene, og begge koste seg stort.
Torsdag kom vi hjem, etter 14 dager på "loffen". Det var godt å komme hjem, og det syntes nok hundene også, for de var spinnville!
Tel slutt lure æ på: Har myrsnipa skrytt førr mykje....


05.06.2010
Lou-Lou 8 mndr idag.
Tiden går så utrolig fort. Tenk at hun er en liten frøken på 8 mndr allerede!
Og her er Mini på utstilling i Tromsø den 30.05.2010

Mini og Lou-Lou har vært på utstilling i Tromsø. Jeg trodde det ble bare elendighet, fordi jeg ikke hadde fått tid til å trene dem noe særlig. De har heller ikke blitt særlig sosialisert gjennom en hard vinter på en øy, hvor rasfare og stengte veier har vært et stort problem. Men - til tross for alt - det gikk da bra!
Lou-Lou ble BIR, og vi skulle deltatt i gruppen, men orket ikke (av forskjellige årsaker). Regnet ikke med at hun ville gjøre det særlig skarpt, uansett. Mini fikk blått - han, som flesteparten av de andre chihuahuaene som ble stillet på lørdag. Kun noen få fikk rødt eller mer. Ellers blått og gult!!!! Fælt! Vi kalte det for "blådagen".
Da gikk det mye bedre neste dag. Da fikk han to rødsløyfer, + HP. Dessuten fikk han en super kritikk. Da var vi fornøyd! Man kan ikke presse blod ut av en potet, heter det, og det er jo sant. Vi får bare trene videre, så kommer det seg nok. Da er faktisk Lou-Lou litt tøffere, men også hun trenger trening.
Vi "camperte" utenfor hos Anne og Kjell Arne, og hadde det kjempefint der.
En hyggelig grillfest med god mat og vin, i nydelig vær, og med flotte mennesker, fikk vi også med oss. Og for ikke å glemme - alle chihuahuaene som sprang rundt og koste seg i godværet. Noen var helt ville, fordi det duftet så godt av enkelte chi-frøkener.........
Vi retter hermed en stor takk til Anne og Kjell Arne, for deres utrolige gjestfrihet og hjelpsomhet!!!
16.05.2010
Lolita stukket av humle/hveps?


Stakkars Lolita, jeg tror hun har blitt stukket av en humle eller hveps igår. Jeg oppdaget plutselig at halve snuten var dobbelt så stor som den andre delen! På denne siden så hun ut som en Cavalier King Charles Spaniel.
Jeg ble dødsredd, fordi jeg vet at det kan være livsfarlig! Mange dyr tåler ikke slike stikk, og kan i verste fall få aller-gisjokk og dø. Det er i slike tilfeller man skulle ønske at man ikke bodde på en øy.......
Hun virket ikke slapp, men alminnelig kvikk, og hadde god matlyst - som vanlig. Så jeg håpet det ikke var fare på ferde. Jeg kunne heller ikke se at hun var rød inni munnen, men hun var grusomt hoven, og så aldeles forferdelig ut, så for sikkerhets skyld ringte jeg dyrlege. Her ble jeg beroliget.
Heldigvis hadde jeg kortisontabletter (Prednisolon) i huset, og det burde ALLE ha! Om hunden din blir stukket av et insekt, så kan du gi kortison for å forhindre at en farlig situasjon oppstår, f.eks. allergi-sjokk!
Noen timer senere, så jeg at hevelsen begynte å gå ned, og kjempeglad var jeg! Tenk om jeg hadde mistet henne!!!! Jeg tør ikke engang tenke tanken.....
10.05.2010
Mini

Hei, nu e det lenge sia ho matmor har skrevve i dagboka. Ho har hatt så mykje rart å tenke på.
Men her e æ, og her kainn dokker se førr en flott kar æ e blitt! Om 18 daga e æ 1 år - tenk det!!! Då e æ voksen, og vesst patellasjekken e ok, så får æ kainskje prøve mæ på å lage beibia på ho Lolita, som e deinn æ beundre mest av aille. Ingen e sånn som ho! Men ho matmor advare mæ. Æ har jo aildri laga beibia førr, så æ må bære ikkje pluindre så lenge, førr då får ho nokken ainner te å lage småttisan!!! Basta! Så her blir det kamp om "saligheita". Ja ja, æ får sei som han James i "Grevinnen og Hovmesteren": "I'll do my very best"! 
Lou-Lou

Æ har nu passert 7 mndr, og begynne å føle mæ bra voksen. Æ og han Mini e bestekompisa, og vi leke og herje heile dagen. På bildet uinder slåst vi om en liten pinne. "Du må bære ikkje komme her og komme her, Mini! Det e min pinne"!!! 
Men - når einden er god.....
Gone with the wind...... 
Det e æ som e sjefen her - nest etter ho matmor! Det må dem bære få inn i de domme hauan sine, både han Mini og ho Lou-Lou. Men ho Lou-Lou prøve stadig vekk å utfordre mæ, og då blir æ mainnbisk!! 
Eillers så går dagan, og omsider har snyen måtta gje slepp, og sola fått overtaket. Men jaggu va deinn seig, deinn snyen.... Nu e vi ute i hagen og spring og kose oss i godværet. Han Mini og ho Lou-Lou e heilt tuillåt. Dem fær som nokken lyn imeilla. En gong sneik han Mini sæ utførr gjerdet, men han blei fort hanka inn av ho matmor. Ho håpe at han ikkje blir nokka "villsau"! Det e skummelt her, førr det e så mykje ørn, og deinn veit at vi e her. Æ og ho Lou-Lou e flink, vi hoild oss innaførr gjerdet.
Han Mini og ho Lou-Lou skal på utstilling, men æ skal ikkje nokka plass, foreløbig. Ailt avhæng av deinn førrbaska bobilen som det e feil på. Hvis vi har nokka å kjøre med, så blir det kanskje både Gällivare og Trondheim - eiller ihvertfaill en av delan. Eiller nokka ainna, sei ho matmor. Vi får se. Kanskje blir vi bære rett og slett heime, førr vi har litt av kvært på gang......
Men ihvertfaill meine ho at æ ska få mæ et valpekull i sommar, og det kainn æ være enig i. Det hadde vore koselig med en liten "onge-flokk" igjen. Nu e det lenge sia sist!
Te slutt ska dokker få se "skryteveggen" min. Håpe de ainner to gjør det like bra........

Ha ei fin uke!!! 
26.04.2010
Idag har Lou-Lou vært hos vet'n og trukket tenner. Det var først og fremst 3 av hjørnetennene som skulle ut, i tillegg til to-tre andre små nugler. Så nå er det gjort!!!
Dyrlegen kjente også på hodet hennes, og hun har heldigvis ingen åpen fontanell. Ikke engang en liten en. Det har heller ikke Mini, så denne gangen har jeg ihvertfall vært heldig med det. Begge har saksebitt 6+6, men hos Lou-Lou kan det selvfølgelig forandre seg, ettersom hun er bare 6-7 mndr. Men man har jo lov til å håpe det beste. Hennes vekt idag var på 1,8 kg. Hun er tyngre enn lille Mini'en, som veier rundt 1,75 kg.
Mini og Lou-Lou steiker seg ved varmeovnen. 
05.04.2010
GRATULERER Lou-Lou - 1/2 år idag!
Det vil med andre ord si at hun har vært hos oss i 3 mndr. Hun og Mini er uatskillelige. De er de beste venner i verden.

Hun er blitt flink til å gå i band, men en stund trodde jeg aldri jeg skulle få henne til det. Jeg sa "i ånden" farvel til utstillinger og alt som hadde med det å gjøre. Men så plutselig kom hun seg, og idag har hun gått i band og stått på bord, og i det hele tatt vært kjempeflink. Men så ble hun også lokket med skikkelig snadder - nemlig lammelår fra påsken! Det klarte hun ikke å motstå. Mini gikk også fint. Lolita trenger jeg ikke trene med i det hele tatt, for hun "har det visst i blodet". Men snadder måtte alle få.
Nå venter vi bare på at veiene skal bli tørre, og at vi kan ta ut bobilen, og begynne å kjøre. Ho matmor kainn nesten ikkje veinte! 22.03.2010
Ferdig med utstillingshelgen! 
Mini debuterte som Junior igår!
Han fikk to rødsløyfer, + en deltakersløyfe som ekstra bonus fra ho mor. Lolita fikk RES. CACIB, og jeg er overlykkelig!
Du kan ellers se kritikken og det hele på Utstillingssidene deres.
Må også fortelle at dommeren hadde en dommerelev med seg, og jeg hørte henne forklare at Mini's litt utstående øyne var chihuahuaens "adelsmerke"! Det likte jeg!
Mini i ringenBittelille Mini på mindre 1700 gram debuterte som Junior.

To gode venner ønsker GOD UTSTILLINGSHELG!

18.03.2010
Lou-Lou's aller første spasertur!
Idag tok ho matmor mæ førr sæ, og bebuda mæ at nu va det på tide at æ lærte mæ å gå i baind. Og som sagt, så gjort! På med vindjakken, og de nye, fine, rosa sellan som ho matmor har kjøpt te mæ. Bære se kor fin æ e!!!

De
her bildan e tatt etter at vi va ferdig med turen, så dokker må ikkje
tru at det va sånn æ gikk. Nei, æ gikk så fint i baind, at ho matmor va
ailldeles førrfær. Og vi va ute og gikk i minst en time.

Men ho matmor hadde meir på lur te oss, etter at vi kom heim. Jau, då sku ho kleppe klørn vårres! Ingen slapp uinna!!! Og i morra e det bading. Dokker veit jo at det e utstilling i Harstad te helga. Kanskje det har nokka med det å gjøre??? Men uansett - æ skal ikkje på utstilling. Vel, detta va dagens agurknytt. Ha det fint, så lenge - vi snakkes over helga!!!
PS. To store, "tretaggga" teinner har ramla ut, og det må være mine...!

14.03.2010 Gratulerer til Lolita
som fyller 4 år idag!
Vekt Lolita: 2,5 kg.Sist jeg skrev, var jeg så optimistisk mht været - jeg ventet nesten på våren. Jo takk, nå har snøen bare lavet ned i svære mengder - og over lang tid!!! Veien har vært stengt siden forrige fredag, tror jeg. Jeg vet ihvertfall ikke at den har vært åpen de siste 9-10 dagene. Skal være glad når Lian-tunnelen åpner til høsten, og vi kan kjøre trygt uansett vind- og værforhold.
Lolita er 4 år idag. Utrolig hvor fort tiden har gått. På denne tiden har hun rukket å få 2 fine valpekull.
Nå er det bare en snau uke til NKK-utstillingen i Harstad. Er litt spent på hvordan Mini klarer seg. Men vi tar det vi får - verre er det ikke. Mini veier forøvrig 1,68 kg.
Her er han - en staskar iført rød sløyfe rundt halsen:
Lou-Lou er en vakker liten jente - og snill som et lam! 
Hun begynte med tannfellingene for ca 14 dager siden. Pr idag veier hun 1,73 kg. Hun har gått forbi Mini i vekt, enda hun er mye yngre enn ham. Mini blir nok som navnet tilsier - en liten hanne. Vi ønsker alle en fin uke!
01.03.2010
Huset sjarmør, Mini, fylte 9 mndr igår - en liten Junior.
Lou-Lou vokser seg mer og mer vakker...
Sjefen sjøl - Lolita - snart 4 år.
Nå har vi begynt å være litt ute. Gikk tur idag, i et nydelig vær. Det har visst både jeg og hundene godt av. Men det har vært syndefullt kaldt i lengre tid - rundt 12-14 minusgrader. Ikveld er det minus 10 gr. Kan ikke si annet enn at jeg venter på våren!!!
16.02.2010
En aldri så liten høneblund....
Mini ser litt lur ut... Eller kanskje han bare er trøtt...
Ha ei fin uke!
29.01.2010
Mini fylte 8 mndr igår. Gratulerer!
Vekt: 1,55 kg

I den forbindelse ble det tatt bilder, og her er ett av hver av mine to andre, også. Jeg veide dem også i dag. Lolita's vekt var blitt normal. Hun hadde tidligere hatt noen hekto for mye. Hun veide over 2,6 kg, og det er ihvertfall ca 300 gr for mye. Nå veier hun litt under 2,4 kg, og ser egentlig fin ut.Lou-Lou, vekt: 1,37 kg
Lolita, vekt: 2,39 kg.

26.01.2010Det nye året brakte med seg både godt og vondt, uten at vi skal gå nærmere inn på det. Men nå håper vi at alt roer seg.
Igår så jeg sola for første gang. Og idag har vi storm. Det er egentlig ikke så mye som skjer for tiden. Vi trener litt til utstilling, og venter på våren. Det er stort sett det hele. Jeg gleder meg over den nye valpen, og det gjør tydeligvis Mini også. Men Lolita er uforsonlig - som vanlig. Egentlig er det litt merkelig, for hun har vanligvis et utrolig godt lynne. Men nykommere skal hun ha seg frabedt!!! Hun liker dem IKKE, selv om hun til nød kan TÅLE dem! Lolita og Lou-Lou

17.01.2010
Perla har flyttet
og en ny tispevalp, Lou-Lou,
har kommet til kennelen

Hun
er en yndig liten skapning, og veldig snill og god! Idag fikk jeg
klippet klørne hennes, og det var ikke problem i det hele tatt. Hun
holder på å finne sin plass her i huset, og hun og Mini knives litt,
men later ellers til å ha funnet hverandre. Lolita er selvsagt sjefen
her - utenom meg, da!!!
Hun dilter fremdeles etter meg, og jeg
må sove der hun er, men jeg ser at hun holder på å gi litt slipp på
dette. Så alt går nok bra.
03.01.2010
Et
nytt år har begynt. Om knappe 3 uker, regner vi med å se solen her hvor jeg
bor, og da er det liksom alt lysner og blir lettere. Man vet at dagene
blir lengre, og at vi går våren og sommeren i møte. En god tanke, selv
om jeg egentlig ikke har hatt følelse av vinter i år - så langt.
Det er jo først nå at vi har fått snø! Det lille vi hadde av snø i
oktober, var jo ikke mye å skrike over seg av. Men sprengkaldt har det
vært - opp til 10 - 11 minusgrader på det verste, med vind i tillegg,
og da sies det at det utgjør for minus 20 gr. Jeg kan ikke huske at det har vært så kaldt - og så langvarig - men jeg har jo ikke vært hjemme hele tiden heller.
Ikke
alt ble som forventet og planlagt i året som gikk. Noen planer måtte
avskrives - slik er det bare. Men stort sett var 2009 et godt år.
Vi håper at også det nye året vil bringe glede 